Har du hatt mareritt noen gang? - og drømt om skumle dyr og vesen? - og er glad du kan våkne uten å ha møtt dem?
- Her er de vi ønsker aldri skulle finnes...
Dyr du skulle ønske ikke fantes
Kreativitetsoppgave i programfaget Design og Arkitektur 2, Studiespesialisering med formgivingsfag 2SF, januar 2011, Vågen videregående skole
tirsdag 12. april 2011
Serpit Nocte
Nattsnokeren (Serpit Nocte) er et dyr som holder til i de mørke delene av byer, sånn som smug og mørke gater. Hvor Nattsnokere kommer fra er ukjent, men man kan annta at den har vert her hele tiden.
Når Natt Snokere jakter observerer de mulige bytter fra et mørkt sted og plukker seg ut det bytte som vil være lettest å lokke vekk fra resten. Når de har funnet sitt utvalgte bytte forfølger Nattsnokeren det ved å bevege seg i skyggene, den lager også en slags kviskrende lyd som får bytte til å tro at det er noen som kviskrer til dem. Når bytte er kommet nær nok slår Natt Snokeren til. Men det er ikke bare i byer Nattsnokere holder til. De kan vandre langs hus og lage den kviskrende lyden for at folk skal åpne vinduene sine for å se hvem som kviskrer. Nattsnokere kan også klare å komme seg inn i et hus hvis et vindu er litt åpent, de bruker fram- klørne til å lirke vinduet lenger opp og kryper inn. Når en Nattsnoker først er kommet inn i et hus drar den ikke før en eller flere av dem som bor der har blitt spist. En Nattsnoker kan ta en fullvoksen mann eller dame, men den foretrekker små barn.
Når Natt Snokere jakter observerer de mulige bytter fra et mørkt sted og plukker seg ut det bytte som vil være lettest å lokke vekk fra resten. Når de har funnet sitt utvalgte bytte forfølger Nattsnokeren det ved å bevege seg i skyggene, den lager også en slags kviskrende lyd som får bytte til å tro at det er noen som kviskrer til dem. Når bytte er kommet nær nok slår Natt Snokeren til. Men det er ikke bare i byer Nattsnokere holder til. De kan vandre langs hus og lage den kviskrende lyden for at folk skal åpne vinduene sine for å se hvem som kviskrer. Nattsnokere kan også klare å komme seg inn i et hus hvis et vindu er litt åpent, de bruker fram- klørne til å lirke vinduet lenger opp og kryper inn. Når en Nattsnoker først er kommet inn i et hus drar den ikke før en eller flere av dem som bor der har blitt spist. En Nattsnoker kan ta en fullvoksen mann eller dame, men den foretrekker små barn.
Ortopaus
"Det var en travel dag og hun sprang fra rom til rom helt hysterisk, det var veldig viktig for henne å være på tide denne gangen, klær flyr i luften, klokken går fortere. Hun springer på badet og ser seg selv i speilet med noen hårspenner i hånden, hun klarer ikke å konsentrere seg på noe annet enn tiden og spenner begynner å fly overalt, på gulvet, i vasken og i sluken. Hun strekker hånden sin ned i sluken, hun kjenner slim og hår og blod begynner å renne… Armen synker lenger og lenger ned i sluken, noe drar henne lenger ned og hun kan ikke annet enn å skrike.
Det eneste som var til å finne var grønt slim, ødelagte spenner på gulvet og blod."
Dette er en Ortopaus, et dyr som befinner seg i forskjellige sluker, men er mest kjent for å leve i badekarsluken. Ortopausen er en blanding av mange raser og er tørst etter blod. Med sin runde kropp kryper den gjennom sluken som en blekksprut, den spiser alt den ser. Først biter Ortopausen tak med de to store fortennene for å holde igjen byttet når den spiser.
Ortopausen holder seg i fuktige og våte områder, ofte i vann. Ortopausen kan bli opp til 1 meter lang og 1 meter bred, hoggtennene vokser stadig. Svakheter er sukker, salt og rosa kosebamser.
Ortopauser er skadedyr, etter lenger tid i sluken vil grønne slimete basiller dannes oppå huden som vil føre til aggressiv oppførsel og smittsomme, uhelbredelige sykdommer.
Ortopausen har kroppen til en blekksprut, hoggtennene til en kjempestor slange og tennene til en cookie cutter hai, men fremdeles er monsteret noe for seg selv.
Det eneste som var til å finne var grønt slim, ødelagte spenner på gulvet og blod."
Dette er en Ortopaus, et dyr som befinner seg i forskjellige sluker, men er mest kjent for å leve i badekarsluken. Ortopausen er en blanding av mange raser og er tørst etter blod. Med sin runde kropp kryper den gjennom sluken som en blekksprut, den spiser alt den ser. Først biter Ortopausen tak med de to store fortennene for å holde igjen byttet når den spiser.
Ortopausen holder seg i fuktige og våte områder, ofte i vann. Ortopausen kan bli opp til 1 meter lang og 1 meter bred, hoggtennene vokser stadig. Svakheter er sukker, salt og rosa kosebamser.
Ortopauser er skadedyr, etter lenger tid i sluken vil grønne slimete basiller dannes oppå huden som vil føre til aggressiv oppførsel og smittsomme, uhelbredelige sykdommer.
Ortopausen har kroppen til en blekksprut, hoggtennene til en kjempestor slange og tennene til en cookie cutter hai, men fremdeles er monsteret noe for seg selv.
Fostrohopper
Fostrohopperen er en selvutviklende art som har overlevd alt av istider, tørkeperioder, hete og ekstrem kulde.
Den kan ikke se, men har en hale til å føle seg frem med. Halen berører alt på fostrohopperens vei, og hopperen må deretter avgjøre om det den beføler er mat eller ei. All mat hopperen spiser går ned i en utvendig magesekk/livmor som henger beskyttet mellom beina. Denne maten er grunnlaget for en ny fostrohopper. Fostrohoppermammaen er derfor svært forsiktig med hva den spiser. Ris, linfrø, tropiske frukter og blod er typiske matvarer man kan finne i magesekkenpå en fostrohopper.
Men det finnes unntak. Noen ganger kan fostrohoppere gjøre noen sprell og spise helt usannsynlige ting. Dette kan gi både vellykket og feilet artsavl, fosteret kan dø, eller bli til en enda bedre utgave av fostrohopper-rasen.
Dersom fostrohopperen hadde hatt bare en 2% økning hjernemasse, fra 0% til 2%, kunne fostrohopperen i prinsippet utviklet seg selv til en rase så god at den kunne utkonkurrere menneskeheten.
Den kan ikke se, men har en hale til å føle seg frem med. Halen berører alt på fostrohopperens vei, og hopperen må deretter avgjøre om det den beføler er mat eller ei. All mat hopperen spiser går ned i en utvendig magesekk/livmor som henger beskyttet mellom beina. Denne maten er grunnlaget for en ny fostrohopper. Fostrohoppermammaen er derfor svært forsiktig med hva den spiser. Ris, linfrø, tropiske frukter og blod er typiske matvarer man kan finne i magesekkenpå en fostrohopper.
Men det finnes unntak. Noen ganger kan fostrohoppere gjøre noen sprell og spise helt usannsynlige ting. Dette kan gi både vellykket og feilet artsavl, fosteret kan dø, eller bli til en enda bedre utgave av fostrohopper-rasen.
Dersom fostrohopperen hadde hatt bare en 2% økning hjernemasse, fra 0% til 2%, kunne fostrohopperen i prinsippet utviklet seg selv til en rase så god at den kunne utkonkurrere menneskeheten.
Storhodet piggpyton
Storhodet pigg-pyton lever i Amazonas jungelen og er en ganske sky slange, men den kan være veldig farlig om du kommer for nær. Piggene på halen og tennene er dens forsvarsmekanisme og begge to inneholder dødelig gift. Det er stort sett tennene som blir brukt når den fanger byttet sitt, men halen kan være til god hjelp. Den kan bli over 1 meter lang og lever stort sett av småkryp som insekter, mus, mindre slanger og lignende, men den kan også fange og drepe større dyr, men det er ytterst sjeldent. Men slangen gjør alt for å forsvare seg og du er døden nær om du våger å true den. Fargene og skinnet til slangen kan variere og du finner lignende slanger som er både gule, blå og grønne.
Lepus Occidit
Monsteret heter Lepus Occidit på latin. Det betyr kaninmorderen på norsk. Lepus Occidit kommer opprinnelig fra Sør-Afrika, men reiste senere til Asia. Han er kjent for å sitte ved kroken på senga å skremme spedbarn og unger når han kjeder seg. På kroppen ser du rester fra blodet av ofrene. Framtennene er harde som diamanter.
Rat Verruca
Her har du Rat Verruca. Den er i slekt med rottene, men er ingen vanlig rotte. For å kunne bevege seg fram over, bruker han sugepropper. Han spiser nesten alt han kommer over og har derfor utvikla stor vortevekst på tunga si. Det har ingenting å seie for han om han spiser mennesketunger, barnehoder, matrester eller rotne øyner.
Ungarsk nattulk
Bor: Norge, i Njå-skogen under et tre
Høyde: 3 meter
Interesser: Liker å vandre i skogene om natten
Favoritt mat: Froskelår
Opprinnelse: Ungarn
Høyde: 3 meter
Interesser: Liker å vandre i skogene om natten
Favoritt mat: Froskelår
Opprinnelse: Ungarn
Ofidia Brachycera
Lurt å vite om Ofidia
Navn: Ofidia Brachycera
Opprinnelse: Kummlokket
Bor: Hvor menneskene bor, i trafikerte gater, kanksje til og med i nabohuset ?
Spiser: Menneskebarn
Egenskaper: Flink til å lokke til seg barn,intense øyne som får deg til å stivne, smart, nagler som gir smerte, lydløs og sniker seg innpå barn i stillhet.
“Forsvinner barna dine, har kanskje Ofidia Brachycera skylda? “
Navn: Ofidia Brachycera
Opprinnelse: Kummlokket
Bor: Hvor menneskene bor, i trafikerte gater, kanksje til og med i nabohuset ?
Spiser: Menneskebarn
Egenskaper: Flink til å lokke til seg barn,intense øyne som får deg til å stivne, smart, nagler som gir smerte, lydløs og sniker seg innpå barn i stillhet.
“Forsvinner barna dine, har kanskje Ofidia Brachycera skylda? “
Piggosaur
Idéen bak dyret mitt er inspirert av den giftige fisken Knurren som lever i havet, og av dinosaurar. Derfor har eg valgt å kalla dyret mitt for ein Piggosaur. Piggosauren lever under senga hjå små barn. Når desse barna er rampete, og ulydige, kommer Piggosauren fram om natta og et ei av tærne deira. Han gjør dette for at små barn skal vera snille og ikkje gjera rampestrekar. Piggosauren er ein farleg skapning som har piggar med gift i over heile kroppen. Den har to armer som lett kan ta eit kvelertak på deg, og for at den skal kunne klatre har den klør for å kunne holde seg fast. Den har eit hav med auge, for å kunne sjå alt. Og dermed får den med seg om barnet er snill eller ikkje. Du kan ikkje sleppe unna Piggosaurens blikk.
Propagator Gaudium
Propagator gaudium er det latinske navnet for gledesdreper. Dyret har fått dette navnet på grunn av dens hensikt i verden. Propagator gaudium går rundt og spiser alle menneskers glade nyheter slik at verden skal bli en mørk og dyster plass. Dette er da grunnen til at man ser rester av avispapir inni den munn.
Blatta argenti ponens
Dette er en sølvfarget Knelerkakerlakk (Blatta argenti ponens). De finnes i flere ulike blanke farger. Disse monstrene kommer opp fra havet en gang imellom for å spise mennesker. Det ødelegger alt på sin vei i sin jakt etter mennesker å spise. Knelerkakerlakken foretrekker skamfulle, forbryterske, slemme og sinte mennesker, mennesker som for andre kanskje virker litt "uspiselige". Knelerkakerlakken overlever det meste, slik som vanlige kakerlakker. Derfor er det ikke mye menneskene kan gjøre for å bli kvitt monstrene som kommer for å ta dem.
Luna Furore
Vesenet mitt heter Moon Fury, som jeg vil oversette til Månens Vrede på norsk. Det latinske navnet er Luna Furore. Dyret er en slangeaktig skapning som bor på månen, men nå har forvillet seg ned til jorda.
Kjennetegn på Luna Furoreen; I motsetning til andre slanger har denne faktisk armer, under armene er det noe som ser ut som vinger. Den har et lite “ror” på enden av halen og har store skarpe tenner.
Skapningen lever jo egentlig på månen, og der er det jo ikke gravitasjonskraft. Det gjør at den svever ganske fritt der oppe. Og den kan bruke armene til å dytte i fra bakken for å komme opp i luften, så spre ut armene for å sveve på “vingene”. Den kan ikke fly med vingene. Når den svever bruker den hele kroppen ut til halen, armene og roret på enden av halen aktivt til å styre seg med. De store skarpe tennene får ikke plass i munnen dens.
Når det kommer til oppførselen er den ekstremt fartlig å møte på. Den vil angripe å ødelegge alle levende vesner den støter på. Men den spiser ikke byttene sine, faktisk vet ingen hva den spiser. Når den går så er det en blanding av å dra seg frem på armene, kryping med halen og hvis det er mulighet for det gli på vinden. Armene dens er sterke med mye gripekraft og når den drar seg fram blir den veldig rask.
Kjennetegn på Luna Furoreen; I motsetning til andre slanger har denne faktisk armer, under armene er det noe som ser ut som vinger. Den har et lite “ror” på enden av halen og har store skarpe tenner.
Skapningen lever jo egentlig på månen, og der er det jo ikke gravitasjonskraft. Det gjør at den svever ganske fritt der oppe. Og den kan bruke armene til å dytte i fra bakken for å komme opp i luften, så spre ut armene for å sveve på “vingene”. Den kan ikke fly med vingene. Når den svever bruker den hele kroppen ut til halen, armene og roret på enden av halen aktivt til å styre seg med. De store skarpe tennene får ikke plass i munnen dens.
Når det kommer til oppførselen er den ekstremt fartlig å møte på. Den vil angripe å ødelegge alle levende vesner den støter på. Men den spiser ikke byttene sine, faktisk vet ingen hva den spiser. Når den går så er det en blanding av å dra seg frem på armene, kryping med halen og hvis det er mulighet for det gli på vinden. Armene dens er sterke med mye gripekraft og når den drar seg fram blir den veldig rask.
Imitativa rostrum
Lokkenebb er et fælt monster som imiterer menneskestemmer for å lokke med seg barn som den spiser. Den holder til i tette skoger og er omtrent 1.5 meter høy. Den spiser bare bytte som er mindre enn seg selv.
Rattus Norvegicus Dipotera
Denne sjeldne skapningen lever i kloakkrørene rundt om kring under gatene, men det hender at det våger seg opp til overflaten. Det hender også at det kryper opp i dusjen eller doen, men det er ytterst sjeldent. Skjer dette er det viktig at du går meget forsiktig frem:
- Gå meget stille og forsiktig ut av rommet.
- Lukk døren skikkelig og legg et handkle i glippen mellom døren og dørkarmen.
- Ring til skadedyr kontrollen, og la de ta seg av det.
Hvis du alikevel skulle komme borti halen til skapningen, må du komme deg til legen innen en time. Skapningen han nemlig tilegnet seg den briliante egenskapen å omforme rottegift den selv har spist, til gift som skal drepe byttet dens. Denne giften er ikke veldig farlig for mennesker, men uten behandlig kan det gi varige men. Ellers er dette en fredelig skapning som kun spiser større insekter og fra tid til annen spiser den også andre gnagere.
De seks bena gjør at den kan bevege seg raskt, stille og elegant fremover i de små rørene. For at den i det hele tatt skal få plass i de små rørene, er den ganske liten, og modellen er størrelsen 1:1.
De røde øynene gjør at den kloakkspringende rottekoppen kan se godt i mørket og samtidig skremme vekk større rovdyr.
Lenken på benet er fra en gang da skadedyrkontrollen klarte å fange den, men, smart som den er, klarte den å rømme. Nå lever den et så lykkelig liv som en kloakkspringende rottekopp kan leve.
- Gå meget stille og forsiktig ut av rommet.
- Lukk døren skikkelig og legg et handkle i glippen mellom døren og dørkarmen.
- Ring til skadedyr kontrollen, og la de ta seg av det.
Hvis du alikevel skulle komme borti halen til skapningen, må du komme deg til legen innen en time. Skapningen han nemlig tilegnet seg den briliante egenskapen å omforme rottegift den selv har spist, til gift som skal drepe byttet dens. Denne giften er ikke veldig farlig for mennesker, men uten behandlig kan det gi varige men. Ellers er dette en fredelig skapning som kun spiser større insekter og fra tid til annen spiser den også andre gnagere.
De seks bena gjør at den kan bevege seg raskt, stille og elegant fremover i de små rørene. For at den i det hele tatt skal få plass i de små rørene, er den ganske liten, og modellen er størrelsen 1:1.
De røde øynene gjør at den kloakkspringende rottekoppen kan se godt i mørket og samtidig skremme vekk større rovdyr.
Lenken på benet er fra en gang da skadedyrkontrollen klarte å fange den, men, smart som den er, klarte den å rømme. Nå lever den et så lykkelig liv som en kloakkspringende rottekopp kan leve.
Larval litteris
Ideen med dyret er at det skal være en bokstavlarve Larval litteris, altså en larve som gjør alle ord og bokstaver om til nynorsk. Om en komme i nærheten av denne larven gjør den alt rundt seg om til nynorsk. Siden dette dyret ikke kan gå så fort, liker den å snike seg innpå folk og gjemme seg. Larven er en mester i å gjemme seg. Den legger seg ned en plass og gjør alle fargene på kroppen om til omgivelsene, noe som betyr at den er vanskelig å få øye på.
Acne vulgaris
Dette er et kvisete dyr som heter Acne Vulgaris. Navnet er hentet fra hudsykdommen, siden kvisene er en del av dette dyrets levemåte. Denne modellen er av en nyfødt eksemplar. På voksenstadiet kan dyret bli opp til fem meter.
Dyret bor på badet under vasken på utviklingsstadiet, og kommer frem for å bite ofrene sine. Ofrene får et katastrofalt utbrudd av kviser grunnet giften i tennene. Ofrene er som regel ungdommer, siden hormonbalansene deres reagerer mer med giften. Dette pusset i kvisene er det Acne Vulgaris spiser på utviklingsstadiet. Som voksen spiser Acne Vulgaris hovedsakelig kvisete ungdommer.Kvisene på dyret er der avfallsstoffet til dyret kommer ut. Dyret får store skorper etter disse kvisene, men skorpene leges raskt.
Dyret har få nerver, derfor føler ikke dyret sårene. Men det blir blodfattig pga. sårene etter kvisene, derfor har den en sykelig hvit farge. Men dette er ikke farlig for dyret, den kan overleve like bra på en milliliter blod, som to liter.
Som voksen lusker Acne Vulgaris rundt oppholdsplassene til ungdommer og spiser dem.
Abonner på:
Innlegg (Atom)