Fostrohopper

Fostrohopperen er en selvutviklende art som har overlevd alt av istider, tørkeperioder, hete og ekstrem kulde.

Den kan ikke se, men har en hale til å føle seg frem med. Halen berører alt på fostrohopperens vei, og hopperen må deretter avgjøre om det den beføler er mat eller ei. All mat hopperen spiser går ned i en utvendig magesekk/livmor som henger beskyttet mellom beina. Denne maten er grunnlaget for en ny fostrohopper. Fostrohoppermammaen er derfor svært forsiktig med hva den spiser. Ris, linfrø, tropiske frukter og blod er typiske matvarer man kan finne i magesekkenpå en fostrohopper.

Men det finnes unntak. Noen ganger kan fostrohoppere gjøre noen sprell og spise helt usannsynlige ting. Dette kan gi både vellykket og feilet artsavl, fosteret kan dø, eller bli til en enda bedre utgave av fostrohopper-rasen.

Dersom fostrohopperen hadde hatt bare en 2% økning hjernemasse, fra 0% til 2%, kunne fostrohopperen i prinsippet utviklet seg selv til en rase så god at den kunne utkonkurrere menneskeheten.